hvorfor leser vi blogger?
Dere, det er noe jeg ofte undrer meg over. HVORFOR er vi så glade i å lese om andres liv på nettet? Da mener jeg ikke når man leser bloggene til vennene sine, det er jo ganske forståelig. Nei, hva er det egentlig som gjør at vi er så utrolig interesserte i FREMMEDES liv? Det er noe jeg virkelig tenker over iblant, og jeg må si at jeg egentlig ikke har noe klart svar på det. Selv følger jeg mange, mange blogger fast, og ingen av dem kjenner jeg fra før. Er det ikke rart? Det ER rart. Det kan grense til litt freaky-stalker-ish også. For blogger er jo den perfekte måten å "stalke" folk på, eller hva? Der legger de ut om livet sitt helt frivillig så hver og en kan lese om dem - og det er det jo gjerne en del som gjør. Vi rett og slett elsker å snoke i andres liv.
De fleste bloggene jeg leser handler om mote da - det er det som fanger meg - men etter hvert så blir man mer og mer interessert i livet deres. Etter hvert kan man faktisk bli glad i personen også, og være glad på deres vegne og føle med dem i tunge perioder. Synes det egentlig er helt merkelig, jeg. Jeg BRYR meg ikke om en fremmed på gata liksom, og det er jo nesten det andre bloggere er. De er jo faktisk det. Fremmede, personer man ikke kjenner og som man kanskje heller aldri kommer til å møte på ordentlig.
Det som er med blogg, er at man tror man virkelig kjenner bloggeren etter hvert. Man bare tror det, for man gjør det faktisk ikke. Det går ikke an å bli fullstendig kjent med noen gjennom en blogg, for det er jo så utrolig mye man ikke får vite. Det kan hende det virker som om jeg deler mye med dere, men det er altfor, altfor lite i forhold til den jeg egentlig er. Man kan rett og slett ikke fortelle om alt som skjer og foregår i ens liv på en blogg, det er det ikke plass til. Og det hadde kanskje heller ikke vært særlig sunt. Det finnes de som kanskje burde kjenne litt på hvor grensen går når det gjelder hva man bør dele og ikke dele.
Blogging som fenomen, og bloggverdenen generelt, er helt gal og merkelig. Det er så mye rart der ute! Et freakshow uten like. Det er i alle fall helt sikkert.
Har du noen tanker rundt dette?
De fleste bloggene jeg leser handler om mote da - det er det som fanger meg - men etter hvert så blir man mer og mer interessert i livet deres. Etter hvert kan man faktisk bli glad i personen også, og være glad på deres vegne og føle med dem i tunge perioder. Synes det egentlig er helt merkelig, jeg. Jeg BRYR meg ikke om en fremmed på gata liksom, og det er jo nesten det andre bloggere er. De er jo faktisk det. Fremmede, personer man ikke kjenner og som man kanskje heller aldri kommer til å møte på ordentlig.
Det som er med blogg, er at man tror man virkelig kjenner bloggeren etter hvert. Man bare tror det, for man gjør det faktisk ikke. Det går ikke an å bli fullstendig kjent med noen gjennom en blogg, for det er jo så utrolig mye man ikke får vite. Det kan hende det virker som om jeg deler mye med dere, men det er altfor, altfor lite i forhold til den jeg egentlig er. Man kan rett og slett ikke fortelle om alt som skjer og foregår i ens liv på en blogg, det er det ikke plass til. Og det hadde kanskje heller ikke vært særlig sunt. Det finnes de som kanskje burde kjenne litt på hvor grensen går når det gjelder hva man bør dele og ikke dele.
Blogging som fenomen, og bloggverdenen generelt, er helt gal og merkelig. Det er så mye rart der ute! Et freakshow uten like. Det er i alle fall helt sikkert.
Har du noen tanker rundt dette?
- 30.04.2010 kl.15:50 i tanker
8 kommentarer
- Permalenke
